”Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger
som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.” Rom 3,20
”For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til
frelse for alle som tror, jøde først og så greker.” Rom 1,16Ur texten:
"Et menneske som blir utsatt for lovens angrep kan ikke gjøre noe annet enn å
rope ut som Paulus: ”Hvem skal fri meg fra dette elendige menneske?” Eller som tolleren
i tempelet: ”Gud vær meg synder nådig!” Da kommer Den hellige Ånd med evangeliet,
med Kristus og sier «Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt.» Matt 9,2 Den store
forskjellen mellom lov og evangelium er at evangeliet ved siden av å fortelle at
Jesus Kristus døde for deg og betalte for alle dine synder, også har skaperkraft i
seg slik at du får et nytt menneske som tror det du hører. Det skjedde da du hørte
evangeliet første gang i dåpen. Da fikk du troen som en gave."
LOV OG EVANGELIUM
"Her er to viktige vers fra Romerbrevet som lærer oss forskjellen mellom loven og
evangeliet.
Å skille rett mellom lov og evangelium er å være en kristen. Men det å være en
kristen er vel først og fremst det å tro på Kristus? Det er rett, men troen på Kristus
forutsetter at du har mistet troen på deg selv. Det er ikke plass til både troen
på at du selv er av verdi for Gud, samtidig som du tror at Jesus som har gjort alt
for deg. Det handler om ”troen alene”. Jesus Kristus er veien, sannheten og livet.
Uten han er jeg fortapt. Ingen kan bli rettferdig for Gud på grunn av gjerninger.
Årsaken er at vi er syndere tvers igjennom fra unnfangelsen av. Av naturen har vi
ingen fri vilje til å velge det gode og gjøre det gode. Det naturlige er at vi gjør det
onde og velger det onde. Isteden for å komme til Gud vår far, flykter vi vekk fra
Gud vår far. Av naturen er vi blinde og døve. I forholdet til Guder vi døde. ”Dere
var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder.” Ef 2,1
For å vekke oss opp bruker Gud sin hellige lov. Den forteller i detalj hva vi skal
gjøre og ikke skal gjøre. Loven forteller oss hvor dårlig det står til med oss. Den
viser oss hvor fattige, elendige og håpløse vi er av oss selv. Gud tåler ikke synd, og
den som synder skal dø den evige død. Loven kan heller ikke gi oss noen krefter
eller muligheter til å rette opp skaden. Den bare viser oss vår tragiske situasjonen.
Loven sier og gjør det samme som den ubarmhjertige medtjener: ”Han grep fatt i
ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!” Matt 18,28. Men vi har ikke noe
å betale med.
Et menneske som blir utsatt for lovens angrep kan ikke gjøre noe annet enn å
rope ut som Paulus: ”Hvem skal fri meg fra dette elendige menneske?” Eller som tolleren
i tempelet: ”Gud vær meg synder nådig!” Da kommer Den hellige Ånd med evangeliet,
med Kristus og sier «Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt.» Matt 9,2 Den store
forskjellen mellom lov og evangelium er at evangeliet ved siden av å fortelle at
Jesus Kristus døde for deg og betalte for alle dine synder, også har skaperkraft i
seg slik at du får et nytt menneske som tror det du hører. Det skjedde da du hørte
evangeliet første gang i dåpen. Da fikk du troen som en gave.
Evangeliet er sannelig en Guds kraft til frelse. Luther sier at: Forkynnelsen av syndenes
forlatelse i Jesu Kristi navn, det er evangeliet. Derfor trenger vi hele tiden å høre
Guds ord for at troen skal være levende og sterk. Men samtidig bærer vi på vårt
gamle menneske som ikke har gitt opp håpet om selv å ha noe å rose seg av. Derfor
trenger vi loven som holder oss på plass og på denne måten jager oss til Kristus.
En kristens liv leves mellom lov og evangelium. Den rette forståelsen mellom
loven og evangeliet er også nøkkelen til å forstå Guds ord rett. Guds ord taler
alltid til oss som lov og evangelium. Guds ord er et nådemiddel som skal bevare
oss i troen på vår vandring mot det evige livet. Derfor er det krikens fremste oppgaveå forkynne både loven og evangeliet og samtidig skille rett mellom lov og
evangelium.
Asbjørn Hjorthaug
Ur: Gratia 2/2012
http://www.elbk.org/data/images/gratia/reducnr2-2012gratia.pdf
Foto: Kerstin Lindén (juli 2012, storblommig ros på vår gård)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar